Biblioteket

Akkurat nå gjør jeg noe som jeg absolutt ikke tolererer at mine egne elever gjør. Jeg er på jobb, og dagens "møte" er et foredrag om Hulda Garborg. Jeg skriver. Ikke på PC, jeg er ikke så indiskret, men jeg skribler ned i notatboka med grønn penn, mens jeg lytter.
Jeg gjør ofte det når jeg skriver ned tankene mine. Så skriver jeg på PC senere en gang jeg får tid.

Etter undervisningen på onsdager har vi avdelings-, fag-, team-, eller infomøte. I dag er vi på Sandnes Bibliotek i forbindelse med Litteratur-uka. Å besøke biblioteket er en fantastisk opplevelse: her ser jeg mennesker i alle aldre og etnisk bakgrunn. Noen går rundt i bedagelig avslappethet, noen sitter og blar i bøker eller aviser. Andre igjen sitter ved en pc. Ikke vet jeg hva de gjør, men de gjør vel slikt man vanligvis gjør på en pc.

Ei ung jente sitter godt tilbakelent i en sofa med øynene halvt lukket. Hun har noen store øreklokker på hodet, og ser ut som om hun liker det hun hører på. Idet jeg går forbi henne, ser jeg hun har coveret til en lydbok liggende på bordet foran seg, og det ser herlig ut.

Jeg kjenner meg veldig igjen i Hulda; hun ble liksom aldri god nok. Hun brant for så mange ting, og engasjerte seg i så mange saker at ingenting ble helt "skikkelig".
Kvinnekamp, barns rettigheter, landsmåls teater, antikapitalisme, dyrs rettigheter (mot dyreforsøk), politiker... opptatt av landsmålet, selv om hun streifet innom riksmålet i enkelte publiserte verk... og mange andre ting.

Så sitter jeg her da, og hører på en fantastisk forteller (fortellerkunsten blir demonstrert på en fortreffelig måte nå) som gir oss Hulda Garborg sitt liv og virke i en vidunderlig fargerik fortelling. Det er ikke så mange som kan det der med å fortelle historier på en god og fengende måte. jeg skulle ønske jeg kunne det.

De var ikke uskyldsrene den gang heller. De var rett ut sagt fasinerende skandaløse. Underholdende å høre om... sikkert bunnløst tragisk å oppleve. Det er noe ved andres uheldige omstendigheter som fenger oss. Huldas historie er langt bedre enn de fleste artiklene og notisene i Se og Hør.
Jeg tror jeg skal låne med meg en biografi om Hulda Garborg når jeg går.

Det slår meg at jeg aldri tar med meg barna på biblioteket. Vi har et lokalt bibliotek som jeg aldri går på, og det er egentlig veldig trist for der er stadig trusler om å legge ned filialen. Da slår lokalbefolkningen ring rundt biblioteket; lager interessegrupper på facebook, skriver i avisene og besøker biblioteket heftig et par ukers tid, til faren er over.

Det er skolen og SFO som introduserer biblioteket for mine barn. De kommer hjem etter bibliotekbesøk og forteller om eventyrstund, bøker, filmer og musikk de har lånt. De forteller om lydbøker og hjelp til skolearbeid.
Bibliotekaren har fortalt noe spennende om bøkene, eller bladene, som er der, og noe av det de er mest opptatt av er: der er så stille. "Der er så stille, mamma, at vi kan hviske til hverandre".

Føler det begynner å bli litt flaut, nå, når jeg tenker over det. Her sitter vi og klager over at barna leser for lite. De engasjerer seg ikke. Samtidig sitter jeg hjemme og styrer med mitt, mens barna holder på med sine ting. Når det regner blir de leie, og jeg blir lei av maset og så trakker vi rundt i dårlig humør og stemningen i huset blir mer og mer trykket.

Men nå, nå skal jeg henge åpningstidene til biblioteket på kjøleskapdøra. ha de lett tilgjengelig slik at det bare er å kaste et blikk på tidene, hive på seg jakke og sko og gå ned en tur.
Det tar ikke lang tid, ikke koster det noe heller.

Riska filial

Riska bibliotekfilial
Riskahallen
Nøtteskjellvn. 9, 4310 Hommersåk

Tlf. 51 62 52 56
Faks 51 62 11 60

Åpningstider:

Mandag:  stengt
Tirsdag: 12-19
Onsdag: 10-15.30
Torsdag: 12-19
Fredag  10-14 

Eh... ikke mye åpent på kveldstid eller i helgene. Da blir det torsdagene, tror jeg?