Ikke anti-katt, men anti-altfor-mange-katter.

Jeg begynner å bli gammel, og irriterer meg over de underligste ting. En av de tingene som irriterer meg ofte er katters "etterlatenheter". Katter legger fra seg uhumskheter på de mest strategiske plasser, og det passer meg dårlig.

Med en gutt som er allergisk er det uheldig med kattehår i alle utemøbler. Har jeg en benk, en salong eller hengekøye ute i hagen, utenfor utgangsdøra mi eller i carporten, kan du være sikker på at der kommer en katt som bestemmer seg for at "her er min faste plass". Hver morgen når jeg går på jobb, ser jeg bare rumpa, og en grå strek etter en katt som piler ut av hundehuset og stikker sin kos.

Jeg er ikke et kattemenneske, jeg har hund, og med hund i huset er det grenseløst irriterende med lukt av kattepiss rundt huset, og bæsj i blomsterkrukker(!) og bed.

Det er ekstra irriterende, fordi man forventer at jeg, som ansvarlig hundeeier, plukker opp etter dyret mitt, noe jeg gjør, men katteeiere, nei de skal slippe... katter er tross alt streifdyr, og de har rettigheter! De må få streife rundt dit de selv vil ferdes. Det er ihvertfall argumentet mange katteeiere bruker, når jeg hinter frampå om båndtvang for katter, på lik linje med hunder.

Det er nå engang slik at det bare er hundeeiere jeg ser, med små sorte poser som plukker opp etter dyret sitt. Katter de legger fra seg hos naboer og andre egnede steder. Jeg har hørt at katter ikke gjør sitt fornødne hjemme hos seg selv, med mindre det er i ei rein kattekasse innendørs. Og det gir dessverre mening, for om jeg skulle bestemme hadde jeg ikke ønsket å ha illeluktende kattepiss og brune, illeluktende bakteriebomber rundt mitt eget hus og hage.

Dessverre leser ikke katter skilt,
og kjærringråd som appelsinskall,
 pepper, hvitløk, kaffegrut og
 anti-katt midler på butikken,
 er ikke så veldig effektive de heller.

Noen vil nok mene jeg er en tanke sprø som gidder å hisse meg opp, og lage styr bare fordi jeg ikke ønsker naboens kattebæsj i hagen min. Helt ærlig, jeg syns ikke det er en liten bagatell, egentlig. Jeg mener virkelig det er en altfor lettvindt løsning å skaffe seg kjæledyr som katt, og så slippe den ut og dermed også la den gjøre fra seg. I nabolaget vårt er det virkelig altfor mange katter. 

Det er vanlig å ha travle hverdager fylt med unger, aktiviteter og jobber med mye ansvar, og "alle" skaffer katt til ungene sine, som et lite "plaster på såret", noe koselig i alt det hektiske. Kattene betyr lite jobb i forhold til bikkjer. 

Når kattene er renslige betyr det at de ikke bæsjer i egen hage. Derfor kommer de til oss, bæsjer i hagen og gårdsplassen, og markerer oppover veggen ved siden av inngangsdøren vår. Det er en grunn til at vi har hund, og ikke katt, så hvorfor skal naboens katt bli vår jobb? Hvorfor skal våre barn tråkke i bæsj i vår egen hage? Og her snakker vi ikke en klatt eller to, men sikkert nærmere 50! Ikke tull altså!

Og hester... Hester, ja, de bare letter litt på halen og dropper et trillebårlass i gata, mens de slentrer avgårde, og rytterne legger naturligvis aldri merke til det. Så da ligger det der, da, og irriterer de som tilfeldigvis bor i gata. Helt til en stakkar blir overveldet av ansvarsfølelse, og fjerner den knallhardt nedkjørte fartsdumpen med snøskuffa. Men nå snakker jeg meg bort her...

Det er altfor enkelt å skaffe seg katt! En katt kan du få gratis, og det er ikke mye arbeid med gjennomsnittskatten.

Nå snakker jeg ikke om de som har katter de virkelig tar ansvar for, og som virkelig HAR katt. Disse luksusdyrene som bare spiser fersk laks og driter, i kasser med aircondition.

Vil huskatten ut, slippes den ut, og kan fritt jamre seg gjennom natten, ute, og er man lei av katten og kattehår inne, slippes den ut. Så slipper man ha den inne, og katten kan fritt gjøre det den gjør... og det virker som at det gjør den helst hos naboen. Med målrettet overlegg.

Mange reiser bort, og lar katten klare seg selv, for det kan den jo. Det er mange som får seg en søt, liten kattunge som de bærer rundt og koser med. Men så klatrer pusen opp tapetet og kvesser klørne på sofaen, og plutselig står matskåla utenfor døra, og katten må bytte ut sofaen og senga med... tja, naboens hagemøbler. Og når katteeier ikke har sett pusen på mange herrens... sånn ca 6 uker... så er det så trist å ikke ha katt, at man hopper på og tar til seg en ny søt kattepus. OK, litt satt på spissen, men jeg kjenner et par-tre stykker som opererer slik, og plutselig har de mange katter de egentlig eier, men ikke tenker for mye på.

Ingen klandrer en katteeier for at katten kanskje blir påkjørt. Det er bare usigelig trist. Få tenker på sjåføren som kanskje står der med tårer i øynene, og kanskje endatil må avlive dyret de vet noen elsker over alt på jord... ihvertfall etter at den kom til kattehimmelen.

Jeg skulle ønske det ble kostbart å skaffe seg katt, og at man fikk både innkalling til årlige vaksiner, og plikt til å holde katten inne store deler av døgnet, og ihvertfall om natten.

Nei, innfør båndtvang for katter også! Og minimumspris på et par tusen kroner for å skaffe seg katt. Mye ville ha blitt triveligere da; Jeg kunne rusle rundt på egen tomt, uten frykt for æsj på sko eller bare føtter, jeg kunne dra opp et ugress uten to lag hansker, jeg kunne åpne dørene og få inn fresh luft... og kanskje jeg kunne fått litt nattesøvn også.