Ved bassenget i Spania.

Det høljer ned. Langs kanten rundt svømmebassenget går mannen min med et håndkle på hodet og tror han unngår å bli våt.
Det er ikke et flott dandert håndkle, eller turban eller noe så forseggjort som det. Neida, mannen slengte håndkleet på hodet og dett var dett.

"Vi må bli her så lenge de bader!" sier han, og nikker mot de tre fornøyde guttene i bassenget. Ikke bryr han seg om naboene som myser mot gjengen i bassenget.
Ikke mer enn at han kikker opp på en eldre mann som strekker seg over det murte rekkverket for å virkelig se.
Han lurer kanskje på om han virkelig ser det han tror han ser?
"We are from Norway, so we have to swim anyway!" Roper mannen min til den eldre herren, som rekker en glad hånd i været og roper tilbake: "In Germany too!"

Tidlig i dag snakket vi med en eldre herremann fra Belgia, Luc, som har bodd her i 11 år.
Det er internasjonalt her. Ingen av de vi kommer i kontakt med er fra Spania. De er helst eldre mennesker fra over hele Europa.
Vi har leid en leilighet i et leilighetskompleks som ligger litt oppe i lia, et par kilometer fra nærmeste restaurant. Det er fint her, men det er ikke mange å se utendørs. Ikke når sola skinner, heller.

Kanskje ikke så rart når vi leser reglene for bassengene. Her er det sannelig ikke lov til mye, og nesten alt uteareal er basseng. Jeg får assosiasjoner til gamle damer med leppestift, store smykker og badehette med kunstige blomster på, de smyger seg oftest sakte langs kanten, som de holder i.
Det er ihvertfall ikke regler som passer til en barnefamilie som er glad i vann og sport og mer enn gjerne vannsport.
Ikke kan man nyte et stort glass cola med isbiter heller ved bassengkanten...?

Vi er i Spania, og det høljregner! Virkelig plasker ned! Mann og barn ler og koser seg rått i bassenget.

Det er noe av det jeg irriterer meg grenseløst over, og kanskje det ved ham som jeg elsker høyest: All herjingen. De virkelig koser seg når de ler høyt og tuller med hverandre. Som når de konkurrerer om hvem som kan være under vann lengst; minstemann har alliert seg med pappa. En-to.tre! Og de store guttene dukker under. Minstemann bare later som om han går under og følger med på signal fra pappa om når han må dykke.
Når de store begynner å bli urolige og vi ser de er på nippet til å gi opp: da er det på tide å komme seg under vann og bli den som må opp og trekke pusten sist.

Tror aldri denne familien så systematisk har brutt så mange regler på så kort tid.

Upretensiøs, alltid med på notene med barna, enten det er fornøyelsespark, fast food eller å bade i regnvær.
Han dummer seg ut helt uanstrengt, og får det til å bli beundringsverdig og noe andre fedre (og jeg) misunner ham.