selsomme souvenirer i bok(-s)

Jeg skulle bare et kjapt ærend til en venn og levere et ark. Nå kunne jeg ha sendt det på epost, men det var nettopp saken: jeg må ha skrevet noe feil, for jeg fikk bare eposten i retur, så da ble det levering på døra. Hans kone, min venninne, var på besøk hos en venninne i gata, og siden jeg kjenner denne venninnen stakk jeg innom dem før jeg reiste hjem. Og slik endte jeg opp med å få en vidunderlig kveld.

Jeg liker sånne uventede, fantastiske opplevelser.

Jeg ble invitert inn, og mens jeg satt der og drakk pulverkaffe og hørte på planer om vinterferie, møbler på Finn.no og sydenturer, kom vi innpå temaet bøker.

Om vi ville se om hun hadde noen bøker vi hadde lyst på, før hun kvitter seg med dem?

Jeg elsker bøker, og ble villig med rundt i huset og så i bokhyllene.

Der var litt av alt mulig: permer med oppskrifter (du vet, sånne som vi abonnerte på før i tiden, og så fikk vi noen spinndyre ark til permen hver måned), hundebøker, årsbøker fra... var det skirenn på 1950-tallet skal tro?, Ebba Haslunds "Bare et lite sammenbrudd" (NÅ angrer jeg som bare det, på at jeg ikke lånte boka. Jeg har ikke lest den, men jeg måtte naturligvis flippe kjapt gjennom sidene, og plukket opp at hovedpersonen heter Lillemor. Jeg vet bare om et par kvinner over 90 som heter Lillemor... min venninne påstår at hun vet om ihvertfall en som er under 70, tror hun, men i alle fall så forkastet jeg verdien av leseropplevelsen bare fordi jeg der og da var fordomsfull og tenkte at javel, ja da vet jeg hva den boken handler om. Vel hjemme googlet jeg boken, og den er gammel, men visstnok kanonbra!), og en hel del andre fantastiske literære skatter.

MEN jeg falt pladask for et par unnselig tynne bøker, som liksom sto og gjemte seg så godt de kunne.

DE lånte jeg med meg hjem.

Den ene boka heter "Gamle folkelige værvarsler, 1700 værtegn fra hele landet" av Ørnulf Hodne. 

Selv om jeg vet at de gamle visste (vet) hva de snakket om, og at det som står i boken helt sikkert er sant, så er det herlig å lese "Var kvernknurren tørr, ble det kvernknurr og smalhans en hel måned". Mhmmm, jeg skal komme tilbake til den boken en gang senere, for der var det mye snacks!

Den andre boka er enda mer fantastisk. "Kjerringråd og homøopatiske husråd for folk og dyr" av Aksel Gjerstad. 

Inni hodet mitt ble jeg helt perpleks av tanken på hva en hopøopat ville gi for slags råd til huset mitt (joda, der var en hel film som snurret inni hodet mitt over den seansen), men jeg fikk oppklart en hel del, bare ved å lese om gallestein. Innledningen er som følger:

GALLESTEIN
Man skal ikke skjære bort galleblæra (les: skyte på pianisten) når det er levra (les: komponisten) som står for produktet. En komponist kan lage mer musikk selv om pianisten er død, levra kan lage mer gallestein fordi om galleblæra er borte...

Gallesteinskurene (der var to!) ble så beskrevet og forklart med dag og klokkeslett, og avsluttes med: 

"Steinene som er lettere enn vann, kan nå komme ut. Hvis du rører ut avføringen i vann, vil altså steinene flyte opp.
De har en grå-gul-grønnaktig farge og kan oppbevares som selsomme souvenirer."

Jeg har en blank plastboks med 14-16 gallesteiner i. Skjønner nå at det var helt unødvendig å ta operasjonen, som jeg i ettertid fikk vite var ganske omfattende, bare for å få selsomme souvenirer.

Den boka skal jeg lese i alfabetisk rekkefølge, fra perm til perm!