ouch.....

Nytt treningssenter, nytt håp og Bodybalance

Sammen med familie og venner starter min nevø nå et treningssenter, og jeg har store forventninger til at min aldrende kropp skal nyte godt av det. Før i tiden kalte vi slike senter for helsestudio, og jeg liker egentlig det bedre, men i dag heter det altså treningssenter.

For noen år siden ble min nevø plutselig sporty, og da ble det ikke bare med joggeturer og ut i naturen. Nei, da ble det strongman og triathlon og andre sånne ekstreme konkurranser, og interessen ble så stor at han ville ha et treningssenter som hadde alt det de andre treningssentrene har, pluss alt de ikke har. Det eneste de ikke har er en mesanin med løpebane, men det er jo ikke så vanlig her i Norge. De har altså alt man kan ønske seg til en treningsøkt.

Jeg forventer ikke å bli en treningjunkie, men det hadde vært fint med nok motivasjon til å møte opp innimellom.

Jeg leste en overskrift her om dagen: «Nei takk til nyttårsforsett. Kom I gang med et sunnere kosthold og mer trening nå!» og det passer jo godt, for nyttårsforsetter funker ikke for meg.

Og, ja, jeg syns det er kjedelig å løpe. Beklager, men der er jeg veldig umoderne. Jeg sykler ikke til jobben, selv om det «bare» er 13 km, og ikke løper jeg gatelangs og ut i naturen i fancy klær som er så dyre at du bare MÅ bruke dem.

Men nå, nå har altså Level Up Treningssenter AS startet opp her i bygda, og de har åpent for medlemskap, og de har Bodybalance! 

Jeg og en gammel venninne satt på åpningen og drakk kaffe og bestemte oss for at dette skal vi også kunne klare. For å motivere hverandre til å møte opp skal vi ha en facebook-side «Kvinner mot kroppens forfall» og der ser jeg for meg at vi skal både motivere hverandre til å møte på trening, og at vi tipser hverandre om gode fotkremer, silkespray og tigerbalsam.

Jeg har prøvd det meste; Jazzerzise, Zumba, Pilates, vekter, jogging, svømming… Men mine hofter er ikke helt latinske, og all den ropingen fra instruktørene gjør meg så stressa at jeg glemmer i hvilken rekkefølge jeg skal hoppe til venstre eller bakover. Da blir det fort kaos i rekkene, for å si det sånn.

Men Bodybalance må være tingen. 

Nå lover ikke Bodybalance kaloriforbrenning, bedre kondisjon eller bedre bevegelighet, men det lover å redusere stressnivået og gjøre meg konsentrert og rolig, Jeg trenger vel ikke bli roligere, egentlig, for min venninne tar av og til pulsen på meg, bare for å sjekke at det fremdeles synger i årene mine, men jeg kan helt klart overtenke ting mindre.

Jeg håper bare det ikke blir vanskelig å reise meg fra gulvet hele tiden, det hadde vært litt kjedelig, i et rom fullt av sprekinger. Jeg håper jeg ikke blir den eneste «gamlisen» der.

Bodybalance er Yoga, Tai Chi og Pilates på en gang, og skal med nøye utvalgte bevegelseskombinasjoner gjøre at du trener styrke, balanse og bevegelighet, og mens du sliter med å brette deg dobbelt eller stå på en fot hører du vakker og tilpasset musikk. Jeg er veldig glad i musikk!

Til sammen skal dette gi deg en fysisk treningsøkt og indre balanse og harmoni, og det passer for ALLE! Altså, inkludert meg!

Målet mitt er at jeg skal kunne fortsette å knyte skolissene mine uten å måtte sitte på en stol, eller bli tungpustet, og da må vel dette være midt i blinken? På tross av alder og størrelse har jeg nå et ungt håp om å få et vakkert indre i full harmoni, og et smidigere ytre…. i nye lokaler.

GRATULERER MED ÅPNINGEN AV NYTT TRENINGSSENTER!  

Bypakke nord jæren

Et eventyr av Monica S Bertelsen, fritt etter Bukkene Bruse.

Det var en gang 4 ordførere som skulle på møte å gjøre seg dum.
Først kom den lille ordføreren fra Stavanger over bommen
- hvem er det som tramper på min bom, sa den skumle vegdirektøren
- det er bare meg, som skal på møte å gjøre meg dum
- nå kommer jeg å stirrer deg hardt i øynene, sa vegdirektøren
- ååå nei, vente på han bak
- okey, så gå da, sa vegdirektøren
Så kom den mellomste ordføreren
- hvem er det som tramper på min bom?
- det e ordføraren fra Sola, som ska på møde å gjør meg dom
- nå kommer jeg å stirrer deg hardt i øynene, sa direktøren
- åååå nei, hu bag her e større enn meg
- okey så gå da
Tripptrapptripp
- hvem er det som tramper på min bom
- dæ æ sjefen på randaberg som ska på møde å gjørr meg dom
- nå kommer jeg å stirrer deg hardt i øynene
-åååå nei han frå Sannis e mye større enn meg
- hmmm okey så gå da
Tripptrapptripptrapp
- hvem er det som tramper på min bom
- jo det ska eg sei deg, det e an Wirak fra Sandnes
Eg ska på møde
- nå kommer jeg å stirrer deg hardt i auene
- hehe ja bare kom du, eg ikje redd deg
Så kom vegdirektøren å stirrer ham hardt inn i øynene og Wirak putlet seg pent og pyntelig inn på møte og vegdirektøren fikk det akkurat som han ville🤗

Hele befolkningen var i sjokk og kunne ikke tro at dette eventyret var basert på en sann historie😱

Da Paris var Paris fra På Norske Vinger nr. 4/93, av Anne og Rolf Solheim, Galleri Ord og Bilde

Av og til finner vi skatter de utroligste steder. Jeg rydder kontoret, og fant en artikkel jeg en gang i tiden rev ut av flymagasinet "På Norske Vinger" i 1993.

Kos deg!

Jeg velger meg april

av Bjørnstjerne Bjørnson

☀️Jeg velger meg april

I den det gamle faller,

i den det ny får feste;

det volder litt rabalder,-

dog fred er ei det beste,

men at man noe vil.

Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eier,

fordi den krefter velter,-

i den blir somren til!