Når man skal "tape seg"

Nå i disse juletider, når vi går nærmest bananas i butikkene og kjøper litt av alt det nydelige vi ser, eller alt av det vakreste, så føler jeg det er på sin plass med en liten advarsel. Jeg har nemlig førstehånds erfaring med at det er utrolig lett å bli lurt av selgere.

Jeg tenkte det var på tide å begynne a trene litt. Julen er jo rett rundt hjørnet, og jeg ønsker så inderlig å passe inn i den nydelige kjolen jeg nettopp kjøpte. Jeg var litt misfornøyd med størrelsen som satt som et skudd, så den er bitte lite grann for stram, men jeg har sett på "Biggest loser " på TV , så jeg har lært at det normale vekttapet for overvektige som trener litt, varierer fra 4 til 6 kilo, så det er ikke noe problem. Jeg trenger bare trene litt.

Jeg tok strake veien fra klesbutikken til sportsbutikken for å kjøpe det jeg trengte til kaloriforbrenningen. Det er også noe jeg har lært: for å gå ned i størrelse må du ha kaloriforbrenning, og det er liksom den treningen skal skyte litt fart på.

En svært hyggelig, ung mann fant meg der jeg gikk mellom stativene og følte meg litt bortkommet. Det er en utrolig mengde treningsklær som finnes, alt til sitt bruk, og med sine forskjellige egenskaper. Og når du endelig har funnet type, må du bestemme farge og mønster. Det tar TID å kjøpe treningsklær.

Vel hjemme igjen kledde jeg meg opp i mitt helt splitter nye, supre treningstøy, krøllet meg opp i sofaen og ventet på svette, pesing og lett rødme i ansiktet. Jeg vet det er sikre tegn på at du forbrenner kalorier. Trenerne skriker det ut, hele tiden, med morsk mine : «Du puster ikke engang tungt! Du svetter ikke! Kom igjen!» Det er langt fra det billigste antrekket i butikken jeg kjøpte, og selgeren i butikken lovet meg det var av svært god kvalitet, top notch, faktisk. Så jeg forventet jo at effekten skulle komme rimelig umiddelbart.

Du kan forestille deg min forbauselse da verken min pust eller min puls økt. Ikke litte grann, engang. Og han var veldig tydelig på det; der var ikke rom for misforståelser, da han fortalte meg at utstyret er av aller viktigste nødvendighet når det gjelder å trene. Ved hjelp av det jeg kjøpte, ville jeg oppleve at treningen gikk av seg selv, som et underverk. «No sweat!», som han sa.

Jeg innrømmer jeg ble litt forskrekket da, fordi jeg vet at den delen med å svette er svært viktig , men så jeg tenkte på deltagerne i " Biggest loser ", de har aldri på seg fancy farger eller stoff laget av noe jeg ikke kan uttale engang (langt mindre stave): de har på seg alminnelige shorts eller tights og bomulls t-skjorter, så selvfølgelig har antrekket mitt noen funksjoner som eliminerer ubehaget med fuktighet og våte flekker (og det er enda en fordel her, for strengt tatt ville nok sofaen min bli rimelig stygg og flekkete når den fulle effekten av mitt høyteknologiske trenings utstyr setter inn).

Og likevel, selv om mitt kostbare innkjøp har alle disse fantastiske kvalitetene, og gir meg muligheten til å følge mine favoritt TV-programmer mens jeg drikker te i komfortabel tilfredshet, så kan jeg ikke hjelpe for at jeg føler meg litt… lurt(?).
Jeg tenker seriøst på å returnere hele antrekket; BH, sokker, longs, top, pannebånd, fingerhansker, sko og jakke: Hele sulamitten.

Jeg har ikke funnet ut hvor mye jeg har slanket meg, ennå , siden jeg har denne iboende motviljen mot å gå på vekta, men jeg tviler på det vil være et tosifret tall. Kjolen min er fortsatt litt stram, ser du ... det er en sjanse for at den har krympet litt også, mens den hang i garderoben min (varme og slikt kan gjøre det noen ganger med klær), glidelåsen virker ikke helt 100%, heller. Magen min er ikke så flat og definert som jeg forventet den skulle være etter 5 dager med intens innsats, og lårene mine ser ikke så lekre ut i skinny jeans, heller.

Det virker egentlig litt på meg som om det lovede mirakelet er fraværende, føler liksom ikke at endringen skjer. Og jeg har virkelig satt av tid og trent i sofaen i MANGE timer! Og tro du meg: fargene er virkelig ukledelige og ikke flatterende i det hele tatt, for ikke å snakke om stoffet som er så klengete at det avslører HVER ekstra kurve på min ikke helt strømlinjeformede kropp.

Du vet sånne kunder som skal på IKEA og kjøpe sofa, og så kommer de hjem med nye møbler til hele huset? Vel, jeg føler meg litt sånn: jeg føler meg rett og slett grundig bondefanget!