Når jeg kommer hjem til noen, hvem som helst, egentlig, har jeg en oppfatning av at de har det ryddig hele tiden. der er liksom aldri en masse leker, esker med frokostblanding, tomme melkekartonger, nesten oppspiste skiver med ost, krøllete duker på bordet eller en masse oppvask i kjøkkenvasken, og på benken.Det er som om de fleste hjem har et sted for alle ting, og alle ting er på sin plass. Men så kommer jeg over slike bilder som dette her, og skjønner at jeg kan slå meg til ro med at jeg har det visst temmelig normalt hjemme hos meg, likevel.
Det er nesten som om dette ble skrevet spesielt til meg, til trøst nå i julen, når husarbeidet har tatt pause og barna (både mine og andres) og jeg setter oss ned og spiller brettspill eller ser en film sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det kan jo hende at du er helt uenig i det jeg skriver, eller at du kjenner deg igjen? Legg igjen en liten kommentar da vel .