Jul uten pappa

Dette året skal vi feire jul uten pappa hjemme. Det er jo sånt som skjer når man går i rotasjon. Det er ikke slik at man bare kan be seg fri fordi man har lyst til å være hjemme. Rotasjonen går sin gang, samme hvilken dag det er, 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året. Rotasjon tar ikke hensyn til høytider, begivenheter og opplevelser som en familie markerer i løpet av året.

Jobber du offshore er alle dager like… eller nesten like. Noen ekstra høydepunkt har de nok på julaften; i tillegg til restaurantmat i høy klasse, ferdig servert og med alle tenkelige julemiddagtradisjoner representert: pinnekjøtt, ribbe, torsk, and og ellers retter som er vanlige i det ganske land. Ingen oppvask, ingen hyperaktive barn som går på overdose av sukker og forventning. Ingen panisk leting etter de sorte sokkene som du vet lå klar, men som poden fant ut han skulle ha på, og som ligger bak en sofa fordi han liker å ta dem av seg. Men likevel, selv om han er langt borte, så liker vi å tro at han tenker på oss, og vet, sånn cirka, hvordan vi har det.

Så sant de ikke arbeider direkte i produksjonen får de som er offshore ta litt tidligere fri og får underholdning av en eller annen artist. Konsert og full fokus på «kos- og hyggeligfaktoren».

Det er så langt borte fra min julefeiring at det er nesten morsomt. Selv om julen ikke kommer til å bli som andre år, fordi en av oss ikke får være hjemme, så skal vi i hvert fall ha julefeiring slik barna husker og forventer den skal være.

Her hjemme er det mandel i grøten til lunsj, med tilhørende premie som slett ikke skal være marsipan, for det liker ungene ikke, og det må være ungene som finner mandelen. Julen er full av slike små tikkende katastrofer som må unngås med smidig planlegging. Og alt blir samvittighetsfullt dokumentert innimellom med korte videoopptak og mer eller mindre vellykkede bilder.

Mens pinnekjøttet damper, kålrabi og poteter skrelles, bordet dekkes og de siste julegavene pakkes inn i litt hysterisk stress fordi jeg ikke finner tapen, surrer ungene rundt og lurer på om ikke klokka kan gå litt fortere? Og jeg sender en takknemlig tanke til tiden, som er konstant… eller er den det? På meg virker det som om klokka går ekstra fort når du har det travelt, og så uendelig sakte når du roer ned og venter. Dessuten… det er jo strengt tatt ikke noe vi MÅ rekke. Vi kan roe ned og tenke at tiden kommer, den går ikke.

Jeg blir like overrasket hver jul, når barna er ferdig kledd og nydelige, jeg har funnet noe å ha på meg som ikke er fullt av flekker (skjønner ikke hvorfor jeg ikke bruker forkle????) og håret er rent om ikke velfrisert, og vi er klare til å gå akkurat i tide til å rekke julegudstjenesten. Da begynner min julefred å senke seg. Etterpå er det god jul og de siste julekortene utveksles og med smil og vink reiser vi hjem til julefeiring.

I mange dager, allerede, har vi snakket om at vi ikke ser på TV etter at julemiddagen er klar. (Hvordan de underholdt barna før TV aner jeg ikke, men jeg er mektig imponert over at det gikk an den gangen også.) Så vi går hjem, Disney Channel byttes ut med NRK som viser Sølvguttene synger julen inn, og hver jul blir jeg like rørt av barnestemmene som synger med på høytidelige, gamle julesalmer om armene som er så små.

 

Så har noen reddet tradisjonene og lært barna mine gode, gamle julesanger. Jeg mistenker det er lærerne på skolen som har sett sitt ansvar der jeg ikke strekker til. Joda, jeg har spilt julesanger på full guffe her hjemme mens kakene ble bakt og huset pyntet, men det går helst i Peter Göback, Josh Groban, Dolly Parton og Kenny Rogers, P4s Julefavoritter og andre litt nyere takter.

Eller det kan tenkes at det ikke blir slik i det hele tatt. Det kan tenkes at julen blir helt annerledes enn slik jeg forventer den skal bli. Det er nesten litt «Hollywood» over å ha forventninger om en herlig slutt, etter at man har taklet problemene som måtte oppstå. Det er enklere, bedre, ja rett ut sagt hyggeligere å være to eller flere voksne i julen. Og likevel: selv om vi nok kommer til å tenke på, og savne, pappa innimellom ekstasen over julegodter, kaker, julemiddag, julegudstjeneste, julesanger og julepresanger, så skal vi ha det fint likevel, uten pappa.