fredag 10. april 2015

En debatt spores av

Det er ikke slik at jeg er prippen, det er ikke det. Jeg var kanskje mer prippen da jeg var yngre, men med alderen har jeg godtatt at alle har sine grunner og sin historie; sine grunner, til å ta de valgene de gjør.

Som oftest tror jeg at de fleste tar de beste valgene ut fra sitt ståsted, og sine forutsetninger, der og da, selv om mange valg i ettertid viser seg å være mindre gjennomtenkt med mindre heldige følger.

Akkurat som de aller fleste nordmenn har jeg blitt temmelig tolerant overfor andres valg av livsstil, verdier, moral og etikk.

Men! Når NRK, den statlige TV kanalen som vi tradisjonelt har sett på som den trygge TV kanalen, velger å sende et "debattprogram" i underholdningskategorien, med aldersgrense 11 år, og der er innslag produsert av og med pornoindustrien, da reagerer jeg. Fy filler'n! så lavmål og usmakelig. Jeg mener det. Det finnes ingen unnskyldning eller god forklaring på hvorfor mennesker som er betalt for å skape et program der man provoserer til samfunnsdebatt ved å være morsomme skal måtte ty til porno.

NRK beskriver innholdet i programmet slik:
Ditt popkulturelle fyrtårn i natt og tåke, men samtidig en røykmaskin under stjerneklar himmel. I dårlige tider er gode råd dyre, og Thomas Seltzer skal sammen med tre saksbehandlere løse problemer du ikke engang visste du hadde, og kanskje vil du sitte igjen med noen nye.
Vedtakene fattes på grunnlag av både kvalifisert synsing, og ren, skjær idioti i “Trygdekontoret”

– NRK, 10. mars 2010
Hele konseptet for episodene blir så feil, at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang. At NRK legger innslaget ut fritt tilgjengelig på egne nettsider er å undergrave den beskyttelsen vi har stolt på at NRK har gitt mindreårige mot uheldig eksponering. NRK har liksom vært den siste bastion for de gode, allment akseptable verdiene.

Det er ingen hemmelighet at pornoindustrien finansierer andre aktiviteter som er kriminelle, det forårsaker undertrykkelse og overgrep. Det er en av de lyssky industriene (og det er en industri med mye penger i omløp, der andres kropp genererer inntekter for kyniske bakmenn, og sikker kvinner også) som forårsaker flest personlige tragedier.

Stadig oftere får vi historier om hvordan kvinner har det andre steder. Steder der kvinnene representerer en så stor trussel at de må undertrykkes og ydmykes. Disse kjempene av modige hverdagshelter som på grunn av at de ikke er menn må straffes.

"Du ble voldtatt? Ja, da får du 90 piskeslag". "Du er en mindreårig, nydelig jente, på terskelen til nysgjerrig ungdom? Ja, da stjeler jeg likegodt hele deg, din identitet og ditt liv, og tjener noen få raske kroner". Dersom du mener at dette er noe helt annet enn resultat av samme kynismen og
kvinnesyn som driver pornoindustrien, da kan du egentlig bare lese kommentarene i VG artikkel:
"Kringkastingsrådet delt om pornohets", så får du svar på det.

Det er trygt og ikke så nært å bruke eksempler fra andre kulturer enn den norske, men det ville være utilgivelig naivt å ikke se at vi også her har store utfordringer når det kommer til kvinnesyn og hvordan kvinner faktisk har det.

Likelønn, forfremmelse, mangel på fulle stillinger og økonomi ved samlivsbrudd er noen få av de økonomiske utfordringene kvinner har som følge av diskriminering. Og det er en av de mildere konsekvensene spesielt kvinner opplever som følge av å bli systematisk sett ned på.

Utallige voldtekter blir ikke anmeldt engang, fordi kvinnene ikke orker den vanskelige prosessen det er å anmelde overgrep. Den store prosentandelen henleggelser av saken og hvor få som blir domfelt gjør at menn tror det er fritt fram fordi det ikke blir tatt på alvor.

Det blir ynkelig å se at mennesker jeg har betraktet som oppegående må ty til porno for å være morsomme. Det blir så... enkelt og stakkarslig, og vitner om en tankeløshet som både sårer, fornærmer og opprører store deler av befolkningen. Og der sporer debatten av for min del.

Har de i det hele tatt tenkt på hvordan familie må føle det å se sine kjære bli parodiert så simpelt? Det virker som om de har kastet seg over trenden å være nådeløs mot de som ikke har sjanse til å forsvare seg selv.

Nå var det nok ikke disse tankene som lå til grunn for innslagene, for der er flere "episoder". Det var vel heller ideen om hvor langt kan man strekke ytringsfriheten, før man går for langt.

Ytringsfrihet betyr ikke at man kan si hva man mener om akkurat hva man vil. Den friheten vi har til å ha, og få uttrykke, hva vi mener har begrensninger. Vi skal verne om ytringsfriheten, men ikke misbruke den. Det er en skatt som vi er heldige å eie. En menneskerettighet som sikrer et fritt samfunn. Hvorfor man da mener det er nødvendig å utfordre den blir helt uforståelig. Spesielt når utfordringen bærer preg av kynisk misbruk

De som er for at pornografi skal være en naturlig del av samfunnsbildet, skal selvsagt også ha en stemme, men den stemmen må man vel kunne få i tale uten å produsere innslag som krenker en uskyldig tredjepart.

Når man så grundig bryter prinsippene ved Vær Varsom Plakaten for å utfordre retten vi har til fritt å uttale våre meninger, og bruker en industri som i stor grad bryter ned menneskeverdet, da er man etter min mening langt forbi det som er greit.

Javel, så er det noen få som syns det er morsomt, men ærlig talt: dialogen hadde vært like hensiktsløs uansett setting. Fantasiløs sex minner om en desperat og enkel løsning, og innslaget blir aldri et morsomt bidrag til konstruktiv debatt. 

Når det er sagt, så har de aller fleste av oss en mening om programmet, og der ligger dillemmaet: Vi diskuterer hvor langt man kan gå i ytringsfrihetens navn. Men jeg skal ikke se "Trygdekontoret" mer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det kan jo hende at du er helt uenig i det jeg skriver, eller at du kjenner deg igjen? Legg igjen en liten kommentar da vel .