IVAR

Ikke så langt fra der jeg bor har vi IKEA.
Det er ikke med lett hjerte jeg reiser dit, men de har ting som på merkelig vis passer inn der jeg ikke har funnet noe noen andre steder som glir inn i mitt nokså eklektisk møblerte hus.
Finner jeg ikke noe som passer i den avdelingen jeg forventet, så finner jeg noe et annet sted. Baderomsskap er for eksempel ypperlige DVD hyller.

Egentlig, så passer ikke IKEA som konsept for meg. Jeg liker ikke å handle, og jeg er ikke av dem som går rundt og faller for inspirerende utstillinger. Jeg vet allerede hva jeg skal ha: jeg fant det på hjemmesiden til IKEA, så jeg skal bare finne en parkeringsplass, komme meg inn, finne det jeg skal ha, betale og gå. Jeg står ikke og planlegger hvor jeg kan finne plass i huset mitt til den snodige stolen, eller praktiske kommoden.

Jeg liker IKEA, men ikke for mye av det, og ikke alt har samme nytteverdien. Det er kult og fargerikt og ofte nytenkende, men ikke alltid like.... brukbart.
For eksempel DVD hyllene, som bare har plass til to rekker DVD'er, og den siste rekken mangler 3cm på høyden, så den passer til Gameboy-spill eller CD'er, men ikke DVD'er. Når jeg tenker etter har jeg et særdeles ambivalent forhold til IKEA; kanskje det mest riktige vil være å beskrive det som "Jeg-hater-å-elske-IKEA".

Det er noe snodig med IKEA. Jeg kaller det "IKEA-fenomenet". Du vet hvordan det er når du tar turen til en møbelforretning: du tar turen fordi du trenger noe. Du skal se på ny sofa eller et nytt spisestuemøblement.
Mens jeg prøver å komme meg fram blant de mange "sinkene" som står og vurderer varer og utstillinger som om de er på et fascinerende kunstmuseum hører jeg kommentarer som: "Å, den var fin, lurer på hvor jeg kan finne plass til den?" Eller jeg hører folk som forhandler i telefonen med en eller annen som sikkert sitter med lommeboka om at "Det er virkelig på tide vi bytter ut kjøkkenet.. i hvert fall skapinnredningen". Folk går i et helt annet handlemodus enn det som er typisk for dem, når de går på IKEA.
Bare avdelingen for innpakning er så vidunderlig innbydende at jeg er sikker på det sitter mange hjemme og lurer på hvor de skal lagre alle gaveposene og sløyfebåndene de har kjøpt.

Men... IKEA varehuset er så stort! Og skal bli større. Og der er ingen snarveier... eller der er en, men den er ikke spesielt snar. For å ikke miste retningen må du nesten følge pilene på gulvet som guider deg rundt HELE varehuset! (OK, jeg begynner å bli en temmelig garvet IKEA kunde, så jeg vet hvor jeg kan korte ned rundturen, men likevel.)

Likevel så føler jeg det som om jeg må tusle rundt i en halv evighet for å finne den geniale oppbevaringen til plastposer. Jeg vet det går fort å sy en selv, men skal jeg vente på tid og inspirasjon til å faktisk finne fram symaskinen, og sy, vet jeg av erfaring jeg må vente lenge, så da kjøper jeg en dings på IKEA for mindre enn det sytråden ville koste meg.

Og jeg kjøper billig med god samvittighet fordi IKEA tross alt har en sosial profil.

1991, året da jeg flyttet inn i en leilighet jeg betalte leien på selv. Der jeg vokste opp handlet det mye om lokal møbelproduksjon. Bunnsolid treverksmøbler med evigvarende kvalitet. Der er fremdeles møbelproduksjon. På Sunnmøre har man ikke flagget ut alt... enda?
Men jeg kjøpte ikke bunnsolide lokale produkter fra Sunnmøre. Jeg flyttet til Rogaland, og oppdaget IKEA.

Når jeg skulle ha oppbevaringsplass falt valget på en seksjon som het IVAR. Jeg visste det ikke da, men det var, og er fremdeles en kanonbra beslutning.
kanskje ikke den vakreste, men definitivt den mest fleksible og praktiske.

Når alle delene blir malt og alle ting
blir stablet fint og litt organisert, så blir dette veldig bra.

Flere flyttelass og 24 år senere har jeg fremdeles IVAR seksjonen.
Jeg har lakkbeiset, pusset, malt og brukt forskjellige deler, men nå de siste årene har den stått stablet rundt omkring i huset i påvente av carporten med bod.

I fjor fikk jeg carport.... med bod. Endelig.
For et par uker siden kom elevene mine og avrettet gulvet i boden, så nå er det strykende beint, og jeg har satt opp IVAR seksjonen.

Nå vil oppsettet se litt annerledes ut, og bli større, fordi jeg bruker alle delene jeg har. Men for å få det komplett måtte jeg til IKEA for å kjøpe litt flere hyller. Det stemmer: 24 år etter at jeg investerte i mine første gavler og hyller selger IKEA fremdeles IVAR-seksjonen, og den er fremdeles kompatibel. De har gått over fra metall til plast på selve hyllene, men gavler, knekter (noen 5 cm lange metallsplinter) og mål er fremdeles de samme.

Mandag kveld, etter klokken 8; det er da det er best å reise dit. Da har de unge familiene gått hjem for å ta kvelden, legge barna og begynne å skru sammen alt det flatpakkede de har tatt med seg hjem.

Jeg var heldig med parkeringsplassen og hastet inn dørene. tenkte jeg skulle få gjort unna innkjøp av hyllene jeg manglet på kortest mulig tid.... og oppdaget jeg hadde gjort en kardinalfeil! Jeg pleier ikke dumme meg slik ut, men jeg hadde ikke notert ned produktnummeret til varene jeg skulle ha.
Nå måtte jeg inn i avdelingene i 2. etasje uansett, fordi guttungen ville ha oppbevaring til plastposer, men likevel.

Litt slukøret fant jeg avdelingen for hylleseksjoner for å få hjelp, men der var det ingen betjening. MEN, så fant jeg en stabel produktark. Et hvitt, sammenbrettet ark, der alle delene er avbildet med mål og produktnummer. Nesten identisk med det jeg hadde for 24 år siden, bare at nå er der noen flere produkter. Et nytt skap, flaskestativ, en hengekurv og korte hyller.

Tok med meg handlelista, arket med produktnummer og fant selvplukk lageret. På datastasjonen der fant jeg seksjonsnummer og hyllenummer på alle tingene jeg ville ha... bortsett fra de korte hyllene, som var utsolgt.

Fikk plukket med meg det som var, betalte og lastet inn i bilen.

Og så... gikk jeg inn igjen.

Neida. Jeg skulle ikke ha pizza, soft-is eller pølser... ikke knekkebrød eller kaffe heller... selv om å male kaffen på IKEA gir meg en salig følelse av velvære når jeg maler kaffen akkurat så grov eller fin som jeg vil ha den. Det er noe nesten terapeutisk med lukten av nykvernet kaffe.

Nei, jeg hadde et oppdrag inne på retur- og bytte avdelingen.
Saken er den at i løpet av årene har jeg mistet noen av splintene som man henger hyllene på.

Der var ikke kø. Ingen som trengte henger eller ville bytte sokkelmadrass fordi den de kjøpte var for liten.

En hyggelig ung mann ved navn Espen hørte tålmodig på meg før han begynte å lete. Med hodet inni et skap bak skranken spør han: "Hvor mange trenger du?" Litt beklemt svarer jeg "30".
Han snur seg og spør "sa du 30?".
Jeg gir ham hele IVAR historien min (veldig tålmodig den unge mannen, Espen). Han nikker og sier inn i skapet: "Egentlig har jeg bare anledning til å gi deg 9, men her er plenty".

Så fikk jeg 30 stykker, betalte 30 kroner, og smilte fra øre til øre.
Jeg skulle nok ha klart å finne et alternativ, men greit å ha originalen, liksom.

IVAR seksjonen passet i boden som om boden var laget på bestilling.
Når jeg får tid skal jeg male hele seksjonen og få den i èn farge, bare fordi det da ser ryddigere ut. Og så blir det pent, og kjekt å holde orden.

Da jeg hentet ut den siste modulen til seksjonen, en kommode, skranglet det i en skuff. Under en bunke fargede tegneark lå 30 stykk hylleknekter...