Lov til å ta fri fra skolens slaveri?

Jeg blir så provosert, bare overskriften her gjør at jeg ser rødt. Hva er det journalister innbiller seg? Hvordan skal vi kunne få en god skole, når dette er signalene samfunnet generelt og media spesielt gir av skolen?

Her har vi godt utdannede folk, som forteller verden at skolen er en pest og en plage, ikke bare det; den er et slaveri. Nå forteller jo ordbruken om en fullstendig historieløshet i forhold til hva slaveri faktisk er, men rent bortsett fra innholdet i ordet «slaveri» er det en skam at den negative holdningen til skole og opplæring får lov til å florere, samtidig som man undres over hvorfor skolen, i verdens rikeste land, er så dårlig som den er… i følge internasjonale tester og undersøkelser.

Barn som i u-land sitter lenket til vevstoler for å betale ned familiens gjeld er slaver. De får minimalt med mat og sover der de jobber, totalt ribbet for alt det som norske barn tar for gitt. Her er det ikke snakk om eget rom, der største bekymringen er at de ønsker seg egen 50 tommers TV fordi 42 tommer er for lite for full uttelling på grafikken i FIFA 2014 eller GTA. Privatliv er noe de tar for gitt, og fritiden brukes på ting de har lyst til å gjøre. Norske barn har det (heldigvis) så godt at de ikke skjønner rekkevidden av luksusen engang.

Utdanningsdirektøren i Hordaland, Kjellbjørg Lunde mener skoleelever kan nekte å gjøre hjemmelekser - med loven i hånd.

Hva er dette her da? Er vi i en konflikt? Er skolen en straff som skoleelever blir pålagt av samfunnet, bare fordi de enda  ikke har lært grunnleggende kunnskaper som livet og samfunnet har som forutsetning for at vi skal kunne klare oss selv?

Lekser er en mulighet til å fordype seg, i eget tempo, i problemer som de må knekke koden på. Det er mengdetrening og repetisjon som bekrefter og fester ny kunnskap i bevisstheten vår på en slik måte at vi kan bruke den i alle hensiktsmessige sammenhenger. Hvordan blir for eksempel fremtiden om man ikke knekker lesekoden? Noen har lesevansker, men min erfaring er at der er gode strategier som veier opp for problemet med at bokstavene yrer som maur på siden. Men noen må få beskjed om at det er slik eleven opplever lesing.

For at elever skal lære best mulig, er det ikke nok med god studieteknikk, flinke lærere og interessante fag. Elevenes forhold til seg selv, de andre elevene, lærerne og skolen kan ha vel så mye å si for læringen.

Miljøet (de psykososiale forhold) på arbeidsplassen, skolen eller hjemme påvirker både din trivsel og helse, og kan virke både stimulerende og hemmende på lesing og læring.

Noe av det viktigste for en god læresituasjon i klasserommet er faktisk at de voksne som bor sammen med barna snakker med dem. At de finner ut hvordan barna har det både hjemme, på skolen og på fritiden, og at de snakker med de andre voksne som tilbringer en stor del av dagen sammen med barna. De må finne en løsning på problemer og gjøre hverdagen bedre for alle parter. Ikke bare det, men vi voksne må virkelig gå inn i oss selv og tenke over hvordan vi omtaler skolen. Gi barna positive tilbakemeldinger og fortell heller om gode minner fra skolen, istedenfor å komme med alle negative tanker og argument.

Selv gir jeg ikke elevene mine lekser… det vil si: dersom de ikke blir ferdige på skolen til tidsfristen, må de selv fullføre arbeidet etter skoletid. Jeg gir aldri mer arbeid en de vil klare i løpet av timen, dersom de konsentrerer seg og jobber med det de skal. Jeg har valgt å gjøre det slik av flere grunner.

Mange av mine elever jobber etter skoletid. Jeg ser på dette som livets lærdom, noe de gjør for å hjelpe seg selv, både nåværende økonomi og fremtidig CV. Det å lære seg å være i et ansettelsesforhold er utrolig verdifullt. En positiv bivirkning er jo at de opplever at mye av det de lærer på skolen faktisk er nyttig i det «virkelige liv».

En annen ting er at mange har fått mangelfull hjelp og veiledning, rett og slett fordi de voksne hjemme ikke har tid, mulighet, ressurser eller ferdigheter som gjør at de kan hjelpe barnet med skolearbeid. Da ville det være feil av meg å forutsette den type hjelp til videre utvikling. Men når de må gjøre noe hjemme, er det aldri en straff, det er aldri noe jeg gjør for at de skal få en dårlig opplæring; det er fordi de skal få best mulig læring i prosesser, arbeidsmåter og kunnskaper som de vil få bruk for senere. Da blir det helt feil i hodet mitt at man skal snakke om å nekte å gjøre noe med loven i hånd. Vi er ikke ute etter å stryke elevene våre. Alle lærere jeg kjenner er ute etter at elevene skal få utvikle seg til å bli den beste mulige versjon i seg selv: de skal få bruke sitt optimale potensiale.

Ifølge SV-veteranen overlater skolene for stor del av læringsarbeidet til elever og foreldre. Hun sier til TV 2 Nyhetskanalen at elevene skal ha fri når de går hjem fra skolen.
- Det er en slags ulykksalig allianse mellom foreldre og skolen. Skolen tror at ungene må ha lekser hvis de skal klare seg godt på skolen, og skolen har sett seg tjent med at foreldrene overtar en del av læringsarbeidet, hevder Lunde.

Jeg har aldri opplevd at foreldre overtar læringsarbeidet. Ja, jeg har selv erfart at jeg må hjelpe med å lese tekster, hjelpe til med å lese lekseplaner, kontrollere at matematikken blir riktig, men læringsarbeidet er alltid gjort på skolen på forhånd. Det jeg har måttet gjøre er å kontrollere at ungene gjør det riktig, istedenfor å gjøre det feil, gang på gang inntil de tror at det de gjør er riktig.

Men, dersom de gjør det konsekvent feil, og de voksne ikke kan hjelpe, så skriv en melding til lærerne da. Gi beskjed! Det er nyttig for en lærer å vite om elever som bare sitter der, og ser ut som om de jobber (og det gjør de nok også) uten å rekke opp hånden. I et klasserom er det dessverre slik at man ikke kan gi oppmerksomhet til alle til enhver tid, og helt ærlig mener jeg det er rettferdig å anta at folk skjønner at det er slik.

Hun forteller til avisen at hun mottar en del henvendelser fra ressurssterke høyt utdannede foreldre som fortviler over at de synes de er pålagt så mye av elevenes læring.

Vet du… nå skal jeg være skikkelig stygg her, og jeg overdriver litt her, men likevel er det en solid porsjon sannhet i dette: dersom det er slik at ressurssterke, høyt utdannede foreldre (eller voksne som bor sammen med barn) fortviler over at de synes de er pålagt så mye av elevene læring, da må noen definere hva som menes med både ressurssterke og høyt utdannede. Enhver som tenker seg litt om, vil kunne se at svært mange barn trenger repetisjon, og hjelp til å fokusere. Og det er det hjelpen hjemme ofte dreier seg om.

Nei, dette smaker av å bortforklare egen dårlig samvittighet over at man lever i tidsklemma. Og er det slik, ja, da må man gå litt inn i seg selv og se om man kan organisere hjemmetiden litt annerledes.

Er det mulig at barna kan gjøre leksene ved kjøkkenbordet mens de voksne rører i grytene og setter i oppvaskmaskinen? Ofte er det ikke mer som skal til enn at man er tilgjengelig.

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/-elevene-kan-nekte-aa-gjoere-lekser-2545448.html#.UxzcTPl5Nu7