Googleske samtaler

Da jeg startet denne bloggen fikk jeg det for meg at jeg skulle kalle den «Oljeenkå». I min oppvekst hørte jeg mye om gressenker, ser du. Den gang ble uttrykket brukt for konene til fotballspillere som kjørte i buss (joda, fly var fremdeles uvanlig transport) til bortekamper, og ble borte i et par-tre dager.

Senere ble uttrykket brukt for alle kvinner som hadde bortreiste menn, og vi fikk gressenkemenn også.

Siden mannen min jobber «i oljå», har han ikke direkte bakkekontakt på jobb, og fargen koksgrå er vel den som dominerer, så jeg kalte bloggen «Oljeenkå» (I ettertid ser jeg jo at det kanskje ikke var det mest kreative, ja kanskje uheldig til og med, men sånn ble det nå engang.)

Jeg fortalte mine svigerforeldre at jeg har en blogg, og at den heter «Oljeenkå». De husket uttrykket «gressenke», men var litt uenige om opphavet.

Oftere og oftere opplever jeg at når jeg snakker med folk, så skal de søren meg frem med mobilen for å sjekke det som blir sagt, eller finne ut mer om temaet, mens vi snakker. Midt i en samtale famler de etter mobilen og taster i vei mens de fraværende ikke hører etter lenger. Plutselig ser de opp og kommer med fasitsvaret… uten å ense at vi andre har gått videre til andre tema for leeenge siden. Å diskutere er liksom helt ut nå, vi skal liksom ha fasitsvaret før vi i det hele tatt har fundert litt over ting og tang. Neida, alt skal googles… Når begynte vi forresten å bruke det uttrykket? Det er ikke så veldig gammelt…

Mine svigerforeldre er ikke verre, og snart fikk jeg vite at:

Gressenke, opprinnelig pike som var blitt forført ute på marken og deretter forlatt; nå: kone hvis mann er bortreist. Etter gressenke er ordet gressenkemann dannet, om en mann hvis kone er bortreist.

(Store Norske Leksikon)

Plutselig var det ikke så spennende at jeg sitter mutters alene og sutrer og spyr ut min selvmedlidenhet på nettet. Neida, det som var interessant var at det før var så vanlig å forføre jentene ute på markene, og så forlate dem, at der var et eget uttrykk for det.

Egentlig, når du tenker på det, så er det temmelig fælt å bruke et sånt uttrykk på min status når han er bortreist. Det er jo slett ikke slik at han har omkommet på jobb, han er jo bare borte i 14 dager… eller mer. Jeg er slett ingen enke… jeg er bare midlertidig alene voksen hjemme.

Men bortreist er han jo, så vi kan kanskje bare si det slik at vi er av nyere årgang, og ikke opprinnelige, for å si det slik.

Da vi fikk internett «søkte vi på nettet», uansett hvilken søkemotor vi brukte var det det vi sa. Det ble aldri til at vi «Explorer» noe, eller «Firefoxer», på nettet, slett ikke «Operaer». Men «Google» kom rimelig fort inn i språket vårt… over hele verden.

Jeg kan tenke meg, når jeg prøver å huske tilbake, at jeg brukte uttrykket rundt 2004, og siden har det liksom bare blitt til at man sier det… selv om man kanskje slumper til å bruke en annen søkemotor. Men jeg fant altså ikke noe skikkelig svar når jeg Googlet.

Som sagt, jeg fant egentlig ikke når det ble introdusert som begrep, men jeg fant historien… :

http://elefantzonen.com/2004/11/01/historien-om-google/