Glem lønnsøkning. Lykke #3

Å gå på byen med venner øker lykkefølelsen din, det gjør derimot ikke en runde på kjøpesenteret. Selvsagt kan det være en rus å kjøpe seg en ny kjole eller en flatskjerm-tv, men den rusen er kortvarig. Jo mer du kjøper, jo mer har du lyst på. Det samme skjer hvis du får en lønnsøkning. Snart tar du de ekstra pengene på lønnskontoen hver måned for gitt, og du blir misfornøyd igjen og vil ha mer, mer, mer.

http://www.dn.no/borspause/article892870.ece (Kilde: Wall Street Journal)

Gå på byen… eh… det er nok ikke noe jeg gjør for ofte. Kanskje kommer det av at jeg har den jobben jeg har. Jeg liker ikke å gå på byen.

På de fleste utesteder dundrer musikken så høyt at det skrangler i godt emballerte innvoller. Jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å spille musikken så høyt. Det er ikke akkurat slik at kvaliteten på lyd blir bedre dess høyere musikken spilles. Ikke tror jeg at folk flest liker å skrike seg hese bare de skal si fra om at de går på do. Jeg blir litt smånervøs av all den skrikinga; erfaringen er at når du virkelig synger ut at du går ut en tur, så stopper musikken akkurat da, slik at alle i lokalet får med seg den mest pinlige og private slutten på setningen. Når musikken stopper, oppdager vi hvor få det er som faktisk snakker sammen, for det blir dørgende stille.

Det er nesten som om vi er alene sammen, hele bunten. Nå må du ikke tro at jeg ikke liker musikk, musikk er en veldig stor del av livet mitt. Dersom jeg skal bruke store ord om noe som helst, så må det være musikk: Jeg elsker musikk, så å si alle sjangre… bortsett fra techno… men det blir et for stort sidesprang her, så jeg skriver om det en annen gang.

Når vi endelig kommer et sted der musikken er såpass dempet at det faktisk er mulig å ha en samtale, kommer tidlige elever og henger over skuldrene mine mens de forteller om livet og lønna og hvor herlig livet har blitt etter at de endelig ble ferdige med skolen generelt, og timene mine spesielt.

Den største fordelen med å spise ute, er faktisk å slippe oppvasken. Det er jo for så vidt en god grunn til å gå ut, det, men det er sjelden at maten i seg selv er skjellsettende.

Når jeg da står der og venter på bussen hjem, kaldfrossen i altfor tynne klær, mens jeg ikke vet hvem det er trygt å se på, så ønsker jeg som regel at jeg allerede var hjemme.

Nei, lykken for meg er ikke å gå ut. Praten går adskillig lettere rundt kjøkkenbordet hjemme, og kaffen blir servert i store nok krus med gratis påfyll. Vinen velges utfra egen smak, og snacksen har ikke blitt kladdet på av x antall ukjente med suspekt forhold til håndvask.

Å kjøpe mer, dess mer man tjener. Jo, jeg beundrer mennesker som ser velstelte og velkledde ut. Skulle endatil ønske jeg var slik selv, men det er jeg litt usikker på om jeg er. Når jeg endelig er velstelt på håret kommer regnet eller vinden og gjør timen foran speilet totalt vekk-kastet.

Klær kjøper jeg online sene nattetimer. Etter jobb må jeg rekke SFO, middag, lekser med barna, fritidsaktiviteter med barna, kveldsmat, kveldsstell, tur med hunden, husarbeid og alt sånt som må gjøres for å drive et hus og et hjem. Når jeg endelig har tid til overs, er det bare IKEA som fremdeles har åpent, og det er begrenset hvor mye jeg kan dra inn i huset av møbler og svenske knekkebrød; som for øvrig er utrolig gode. Det er ikke bare svenske kjøttboller og billige pølser de har der. (Dessuten kan jeg ikke fordra å kjøpe klær! Jeg liker det bare ikke.)

Det aller mest spennende med IKEA er å gå og se på andre som handler der. Som regel når du handler til huset, leter du etter noe du har en formening om at du trenger. På IKEA hører du folk si: «Den der var sneisen, hvor kan jeg finne plass til den?» Vi faller for smarte løsninger, fine farger og design som er så enkel det blir spennende.

Det er velsignet avslappende å ikke ville ha noe nytt hele tiden. Dessuten har jeg innført kjøpestopp, eller nesten kjøpestopp. Jeg har tenkt å la være å kjøpe noe særlig, før det gamle er utslitt og jeg har en god plan. I flere år har jeg slitt med altfor mye ting i huset, klær inkludert, nå begynner jeg å se en ende på den overveldende overfloden, og det er herlig!

Definisjon på lykke… Jeg har ikke peiling på hva som er rett svar, men... selv om jeg hutrer og fryser som et bikkjeskinn utvendig (kanskje ikke så merkelig det er jo tross alt vinter, og vinden har blåst kald og hard i over en måned nå) så er våren allerede godt i gang innvendig, og selv om dette ikke er definisjonen må det da kunne kalles lykke allikevel?