Ikke lev over evne. Lykke #4

Hvis du flytter til et nabolag du egentlig ikke har råd til å bo i, vil du bli frustrert. Årsaken er at du bruker for mye av lønnen din på boligutgifter og du blir konstant minnet på at andre er rikere enn deg, siden du er omgitt av velstående familier til daglig. Det er bedre å bo i et litt mindre høystatus-strøk og ha litt bedre råd. Det gir deg større tilfredsstillelse.

http://www.dn.no/borspause/article892870.ece (Kilde: Wall Street Journal)

Herlighet, med de boutgiftene vi har i Norge er vi alle avskrevet før vi flytter hjemmefra. Samme hvilket nabolag vi velger å bosette oss. En ting er at vi regner ut hvor mye vi har råd til å betale for boligen, men i regnestykket glemmer vi ofte å ta med renovasjonsavgift, telefon, internett og TV (og TV er veldig dyrt, når man begynner å ville ha netflix og fotballkamper), bil, forsikringer, fritidsaktiviteter, barnepass og gaver. Utgiftene er ofte mye større enn vi først trodde. «Det koster å være kar», sa vi før. Nå til dags koster det flesk å leve.

Man tror at å gå på skole er gratis i Norge. Det er jo ikke det. Klassefester, skoleball, klasseturer, adventskalendere, kantine og pc suger midler ut av budsjettet gjennom hele året. Det er aldri store summer, men det er litt hele tiden.

Jeg syns ikke det er rart at mange faller for fristelsen å bruke kredittkort de egentlig ikke har råd til. Der og da leter man etter midler som kan dekke løpende utgifter, og kredittkortselskapene kaster fristende tilbud om ekstra penger etter deg, fristende løsninger med fengende titler… og godt skjult liten skrift. Flaut å gi etter, for vi vet jo bedre alle sammen. Men forståelig. Samtidig så burde det ringe en bjelle når man tror at det å reise til Syden to-tre ganger i året er noe som alle andre har råd til, og da må man klare å skrape sammen til en tur selv også.

EUs definisjon på fattigdom er:

“Individuals, families and groups in the population can be said to be in poverty when they lack the resources to obtain the types of diet, participate in the activities, and have the living conditions and amenities which are customary, or are at least widely encouraged and approved, in the societies in which they belong”.

I Norge fokuseres det mye på livsstilen til de som har råd, vi glemmer at det slett ikke er alle som kan møte de kravene som media fremstiller som normale. De som egentlig ikke har råd, har ikke lyst til å se på seg selv som fattige, og da ender man i en luksusfelle som er vanskelig å komme seg utav.

 

Her i huset lever vi ikke over evne, strengt tatt har vi en nøktern livsstil, men jeg innrømmer gjerne at vi bevisst har gjort noen valg som gjør at vi har en salig komfortabel økonomi.

Jeg har oppdaget at det er en frihet i det å ha råd til å være økonomisk. Jeg trenger ikke merkeklær eller ny bil, og jeg kan velge om jeg vil kjøpe kjøkkenet på IKEA eller investere i et dyrere merke. Å ha penger når bilen skal på service eller forsikringen skal betales er nydelig! Vi slipper den bekymringen, og det er nesten slik at man blir lykkelig en bitte liten stund, bare fordi vi slipper å bekymre oss.

Definisjon på lykke… Jeg har ikke peiling på hva som er rett svar, men...... selv om jeg hutrer og fryser som et bikkjeskinn utvendig (kanskje ikke så merkelig det er jo tross alt vinter, og vinden har blåst kald og hard i over en måned nå) så er våren allerede godt i gang innvendig, og selv om dette ikke er definisjonen må det da kunne kalles lykke allikevel?