Nyt et deilig måltid. Lykke #7

Bruk tid på å lage et fantastisk måltid sammen med kjæresten eller gode venner hjemme, eller nyt et gourmetmåltid på restaurant. Franskmenn er mestere i å nyte god mat og vin - lær av dem! Ikke gjør andre ting mens du spiser, for eksempel å se på tv samtidig. Fokusér alt på måltidet og samværet med dem du spiser sammen med.

http://www.dn.no/borspause/article892870.ece (Kilde: Wall Street Journal)
Jeg er utrolig glad i å lage mat. Etter at jeg fikk skikkelige kniver (gode kniver er halve matlagingen, alt går så greit og fort at det er nesten som om maten tryller seg fram av seg selv) har gleden bare blitt større.

Av og til inviterer vi endatil gjester, og da blir måltidet enda kjekkere å lage fordi det blir noe annet enn mine vanlige 15-minutters middager.

Jeg har ei venninne som nesten alltid tar med seg en eller flere mystiske gjester, fordi hun vet at jeg syns det er greit. Det kan være noen hun mener sitter for ofte alene om kveldene, eller noen som kommer på besøk i det hun er på vei ut dørene. Jeg har skjønt at mange syns det er rart eller noe de selv ville hatt problemer med å takle, men for meg er det bare slik hun er, og det blir alltid hyggelig.

Det blir så hyggelig at vi ofte ikke kommer oss inn i stua. Praten går og jeg kommer liksom ikke innimellom for å skysse dem videre. Da sitter vi på harde kjøkkenstoler hele kvelden, uten at noen blir lei seg for det.

Hun sier at grunnen til at hun inviterer med seg gjester til meg er for det første at hun vet jeg ikke har noe imot det (etter hvert forventer jeg nesten at det kommer noen flere) og så oppfatter hun at jeg har et så avslappet forhold til det å lage mat at det passer å gjøre sånt, selv om hun er klar over at det selvfølgelig strengt tatt er uhørt.

Jeg er aldri helt ferdig med maten når gjestene kommer. Salaten blir ofte til mens gjestene sitter der og prater, mens jeg kutter tomater og agurker. Litt stas når jeg hiver en tomat i lufta og deler den i lufta med en av de fantastiske knivene mine. (Av og til er det greit å vise seg litt. Bare litt, altså.)

Det er utrolig fint å lage mat som folk viser at de setter pris på (det er mulig at den største nytelsen de har er å slippe oppvasken, men jeg lever jo i håpet om at maten også faller i smak).

Kontrasten til familiemåltid er stor. Påfallende ofte spiser vi mens vi passer på klokka fordi vi skal videre. De gangene vi har god tid, blir vi fort færre rundt bordet fordi de yngste sniker seg lydløst fra bordet, med tallerkenen og bestikk, og benker seg inne i stua foran TV’n. Jeg er ikke så glad for det, men lager sjelden oppstyr. Tross alt så spiser de jo maten sin. Etter hvert som vi blir færre rundt bordet, og samtalen stopper opp i misfornøyd stillhet frister dagens, eller gårsdagens, avis i haugen på bordenden. De er alle klar over at jeg ikke liker det, så ved spesielle anledninger, jul og sånt, da sitter vi samlet til måltidet er slutt. Det er liksom premien det, da, at de beviser de tross alt vet hvordan de skal oppføre seg, og at de skjønner at måltid kan være en spesiell anledning.

Definisjon på lykke… Jeg har ikke peiling på hva som er rett svar, men... selv om jeg hutrer og fryser som et bikkjeskinn utvendig (kanskje ikke så merkelig det er jo tross alt vinter, og vinden har blåst kald og hard i over en måned nå) så er våren allerede godt i gang innvendig, og selv om dette ikke er definisjonen må det da kunne kalles lykke allikevel?